Gruppeleder: Hendrik Storstein Spilker, NTNU

I denne gruppen presenteres forskning relatert til Internetts utvikling, både på mikro- og makroplan. Internettforskningen preges av et mangfold av tilnærminger, men to tyngdepunkt skiller seg ut. Det ene er mer mikroorienterte studier, som gjerne går under betegnelsen ”kyberkulturstudier”, som fokuserer på nye former for sosialitet og identitetsskaping fasilitert gjennom internettbaserte fellesskap. Det er andre er bredere, mer historisk og politisk orienterte studier, som fokuserer på kontroverser rundt nettets utvikling. Trenden de senere årene går mot en større dialog mellom disse to tradisjonene, samtidig som inspirasjon fra STS-feltet (Science- and technology studies) er et annet utviklingstrekk.

Eksempler på aktuelle problemstillinger for arbeidsgruppen er:

-          Sosiale medier og nye former for fellesskap

-          Forholdet mellom ”online” og ”offline”

-          Fildelingens sosiologi og politikk

-          Problematikk knyttet til utvikling og bruk av åpen kildekode

-          Digitale skiller

-          Delekulturer versus eierskapskulturer

-          Regulering av Internett

-          Personvernproblematikk, f.eks. i forbindelse med Datalagringsdirektivet

Gruppe 2: Journalistikk og politisk kommunikasjon

Gruppeledere: Turid Øvrebø og Paul Bjerke, HVO

Politisk kommunikasjon er i dagens samfunn preget av nyhetsmedienes krav og logikk, og mediene fungerer i politiske prosesser både som kanaler, arenaer og aktører. Både for regjeringer og opposisjonspartier er den definisjonsmakten som mediene forvalter av stor betydning. For enhver som vil vinne makt og utøve makt, spiller talehandlinger og symbolproduksjon en viktig rolle. Kjennskap til og bruk av ulike typer medieretorikk er blitt en vesentlig del av politikken.

Arbeidsgruppa ønsker velkommen alle papers som drøfter slike og beslektete aspekter ved politisk kommunikasjon, nyhetsjournalistikk og politisk journalistikk.

Gruppe 3: Mediebruk og medieerfaring

Medienes publikum, bruk og erfaringer

Gruppeledere: Ingunn Hagen, NTNU, Elise Seip Tønnesen, UiA

Den aktive brukeren står sentralt i medieforskningen. Nye medier setter brukeren i en ny posisjon. Studier av brukeraktivitet kan også aktualisere spørsmål om kultur og kontekst, om mediets og medietekstens egenart. Publikums og brukernes roller er i endring, og dette henger sammen med teknologiske og samfunnsmessige endringer. Brukergenerert innhold spiller en stadig mer omfattende rolle i dagens medier og dette aktualiserer nye perspektiv på brukeren som ’prosument’.

De nye mediene reiser nye spørsmål, samtidig som en rekke spørsmål vedrørende tradisjonell mediebruk stadig er ubesvarte. Dette skaper stort behov for begrepsavklaringer, metodediskusjoner og teoriutvikling. Det er ønskelig at en fornyet metodedebatt inkluderer både kvalitative og kvantitative undersøkelser.

Gruppen ønsker å legge vekt på relasjonen mellom brukerne og mediene både når det gjelder tradisjonelle og nye medier, og konvergens i mediebruk. Relevante teoretiske perspektiver kan belyse teknologi og brukergrensesnitt, uttrykksformer og brukskontekster, brukeridentitet og motivasjon, og kognitive og emosjonelle aspekter ved medieerfaringer.

Gruppe 4: Mediehistorie

Gruppeledere: Gunnar Iversen,  NTNU og Ove Solum, UiO

I denne gruppen vil temaene og problemstillingene knyttes til ulike mediehistoriske perspektiv: mediehistorieteori, mediehistoriske linjer og temaer eller mediehistoriske cases; eksempler fra ulike tidsrom og med ulike medier. Det er også ønskelig med temaer som er knyttet til konferansens overordnete tema.

Aktuelle problemstillinger er:

- Nyhetsinstitusjonens mediehistorie

- Nyhetsinstitusjonen og film

- Journalistikk og dokumentar i et mediehistorisk lys

- De nye mediene og mediehistorien

- Brukerne i mediehistorien

- Mediehistorie og nasjonale perspektiv

- Remediering og mediehistorie

- Mediehistorisk spesifisitet?

- Mediehistoriske cases eller dypdykk

Gruppe 5: Lokal, global og flerkulturell

Gruppeleder: Beathe Due, Telenor

Gruppen tar imot teoretiske og empiriske bidrag som kritisk diskuterer ulike aspekter ved globalisering, internasjonalisering, og spenningene mellom de globale og de lokale nivåer i medier og kulturer. Sentrale begreper er etnisitet, rasisme, identitetsdannelse, annerledeshet og kulturkonflikt, kjønn og stereotypier, utenriksdekning og tredje verden. Teoretiske tilnærminger vil kunne være globaliseringsteorier, postkolonial teori, interkulturell kommunikasjon, utviklingskommunikasjon, osv. Dette vil kunne studeres i mediene på ulike nivå både på mikro og makroplan, for eksempel med hensyn til struktur, eierskap, tekstanalyser, samt studier av lesere eller mediebrukere. Paperne vil kunne være empirisk basert i Norge eller i resten av verden. Komparative perspektiver er velkomne.

Gruppe 6: Massemedias struktur og økonomi

Gruppeleder: Johan Roppen, HVO

Økonomiske perspektiv har dei siste åra vorte stadig viktigare for alle deler av verksemda for alle typer media. Nye aktørar kjem inn på mediemarknaden ut frå eksplisitte økonomiske motiv og utfordrar dei etablerte aktørane si rolleforståing.

Endringane reiser spørsmål som: Korleis blir mediedebatten påverka av utviklinga, korleis responderer medieinstitusjonane, korleis blir produksjonsvilkåra for redaksjonelt og kreativt arbeid endra, kva konsekvensar får dette for synet på publikum og korleis blir handlingsromet for for mediepolitikk og -regulering. Endringane utfordrar også medieforskinga som no blir avkrevd større innsikt i økonomiske perspektiv.

Gruppe 7: Fiksjon

Gruppeledere: (under arbeid)

Fiksjonsgruppen har film- og fjernsynsfiksjon som sitt kjerneområde. Emner som tematiserer de audiovisuelle medienes estetikk er særlig velkomne, men gruppen er åpen både for teoretiske, analyse-metodiske eller tematisk orienterte paper. Tema for paper vil kunne omhandle emner som bilde, lyd, genre eller stil i såvel fjernsyn, film eller dataspill (eller feks konvergens mellom disse) eller mer teoretiske orienterte emner knyttet til fortelling og fiksjon.

Gruppe 8: Visuell kultur

Gruppeledere: Nina Lager Vestberg og Sara Brinch, NTNU

Visuell kultur og visuelle studier er et voksende, tverrfaglig forskningsfelt der forskere med ulik bakgrunn, som for eksempel medievitenskap, kunsthistorie, litteraturvitenskap, filmvitenskap, filosofi, antropologi, møtes i en interesse for bildemedienes teori og estetikk. Paper som omhandler moderne visuelle uttrykksformer (fotografi, film, reklame, fjernsyn, digitale medier, videokunst – eller også: moter, tegneserier, røntgen, postkort, Disneyland, musikkvideo, overvåkningskamera, virtuell virkelighet…) eller teoretiske problemstillinger som angår sanselighet, teknikk og mediering ønskes velkommen.

Gruppe 9: Multiplattform-medier

Gruppeleder: Steen Steensen, HiOA

Denne gruppa ble startet for å diskutere vidt spekter av problemstillinger knyttet til multiplattform-medier, det vil si tjenester, formater og konsepter der to eller flere teknologiske plattformer kombineres. Noen typiske eksempler er flermediale programformater som Melodi Grand Prix, nettaviser, blogger og sosiale nettverktjenester, mobiltelefonapplikasjoner, og enkelte typer dataspill. Satsingen på multiplattform-medier har vært sentral for en rekke medieinstitusjoner siden slutten av 1990-tallet og har utgangspunkt i digitalisering, konvergens og fremveksten av nye medieplattformer som internett og mobiltelefon. Selv om satsingen i dag kanskje kalles noe annet, er prosessene bak fremdeles like sentrale for en rekke deler av medieforskningen. Arbeidsgruppa har blant annet fokus på uttrykk som kombinerer massemediering med interpersonell mediering på en slik måte at mottakerapparatet også er sendere. Aktuelle forskningsemner kan for eksempel være; strategier og prioriteringer i mediebransjen, medieindustriell styring vs. brukerstyring; nye former for publikumsdeltakelse og publikumsaktiviteter; regulering; designutvikling; profesjonsutvikling osv. Papers med teoretiske og/eller empiriske problemstillinger knyttet til slike og nærliggende temaer ønskes velkommen.

Ted Glassers undervisning og forskning retter seg mot nyhetspraksis, offentlighetens sosialhistorie og journalistikk som samfunninstitusjon. Hans bøker inkluderer Normative Theories of the Media: Journalism in Democratic Societies, skrevet sammen med Clifford Christians, Denis McQuail, Kaarle Nordenstreng og Robert White. Andre titler inkluderer The Idea of Public Journalism, Custodians of Conscience: Investigative Journalism and Public Virtue, forfattet sammen med James S. Ettema. I 2002-2003 var Glasser leder for Association for Education in Journalism and Mass Communication (AEJMC). Han har tidligere hatt lederverv i Internatinoal Communication Association (ICA).

 Keynote tittel: Journalism Innovation – New Genres in the Public Sphere 

Les mer om Ted Glasser.

Lilie Chouliaraki er professor og leder for PhD-programmet ved Department of Media and Communications, London School of Economics. Hun arbeider innenfor felt som sosial og kulturell teori, etikk og politisk filosofi, samfunnskommunikasjon, kommunikasjonsteori og diskursanalyse

Selv sammenfatter hun sin forskningsprofil slik: “My research focuses on the nature of mediated public discourse from an ethical and political perspective”. Hun kombinerer et kritisk syn på tekster med innsikt i medialiseringens globale konsekvenser, og integrerer etiske perspektiver som denne konferansen gjerne vil være med å løfte fram. Hennes bidrag vil derfor være av interesse både for tekstorienterte humanister og for mer politisk orienterte samfunnsvitere.

KEYNOTE TITTEL:

The visual politics of solidarity

ABSTRACT: 

Taking my point on departure on a historical account of the visual politics of suffering in the West, I discuss four core genres of humanitarianism, namely campaigns, celebrity advocacy, disaster news and concerts, in order to argue that, whilst the mediation of cosmopolitan solidarity is still strong today, it is undergoing profound transformations that alter both the self-descriptions of the West as an altruistic community and the ethico-political bonds that tie the West to distant others.

Viktige publikasjoner:  

Chouliaraki Lilie & Morsing Mette (eds):  Media, Organisations, Identity. Palgrave, London 2010

Lilie Chouliaraki (ed) The Soft Power of War. Benjamins, Amsterdam and Philadelphia 2007

Lilie Chouliaraki: The Spectatorship of Suffering. Sage, London 2006

Les mer om Lilie Chouliarki.

Du kan lese mer om prisene her.

medienorges nyhetsbrev Mediefakta 1/2012 handler om ATM-direktivet, direktivet om audiovisuelle medietjenester.

Les nyhetsbrevet her.

medienorge er en informasjonssentral for fakta om norske medier. medienorge ble opprettet av Kulturdepartementet i 1994. Formålet med opprettelsen var å gjøre norsk mediestatistikk tilgjengelig via én sentral kilde, og å dokumentere norsk medieutvikling gjennom systematisk innsamling av mediedata. Etter mer enn femten års arbeid sitter medienorge i dag med en omfattende samling informasjon om norsk mediesektor. Informasjonen presenteres både på disse nettsidene, i egne nyhetsbrev og i ulike publikasjoner.

medienorge deltar i et nordisk samarbeid via informasjonsnettet NORDICOM, som finansieres av Nordisk ministerråd. Nordicom er en nordisk informasjonssentral med hovedkontor i Gøteborg i Sverige. I tillegg til å dokumentere forskning og litteratur på mediefeltet, dokumenterer Nordicom medieutviklingen i Norden ved å utarbeide sammenlignbar nordisk mediestatistikk. Statistikken publiseres blant annet i bokserien Nordic Media Trends.

medienorge holder til ved og er faglig tilknyttet Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Administrativt er prosjektet tilknyttet Rokkansenteret i forskningsselskapet Uni Research. Virksomheten finansieres av Kulturdepartementet.

Medieforsker Faltin Karlsen er tildelt årets Trygg Bruk-pris. NML gratulerer!

I konkurranse med Facebook og Telefon for overgrepsfilteret (Kripos/Telenor) ble spillforsker Faltin Karlsen, førsteamanuensis ved Norges Informasjonsteknologiske Høgskole, tildelt årets Trygg bruk-pris.

Les mer her.

Tidsskriftet Northern Lights ønsker bidrag til et temanummer som redigeres av Eli Skogerbø (UiO) og Göran Bolin (Södertörn):

Northern Lights invites theoretical and empirical articles on the theme ”Age, generations and the media”. We especially encourage cross-age/generation analysis and focusing on the older age groups as mediated representations, target groups, media users, interpreting subjects, etc. Research themes and questions may include (but are not restricted to):

• Comparative cross-generational studies of media use

• Techno-generational divides

• Age and/or generation-specific contents

• Age and generations as target groups

• Generational segmentation in production • Generational experience in reception

• Niche markets for the older age groups

• Representations of age and generation in news, fiction and entertainment

• Media generations as theoretical and empirical categories

• Interrelations of age/generation and media content

• Historical analysis of media in generational perspectives (e.g. how certain media have been defining for some generations). Representations of age in the media (advertising, news, entertainment, life-style magazines)

• The role of age and generations for the interpretation and reception of media content.

Frist for abstracts 15.4.2012.

Les mer her: Cfp Northern Lights.

De pressehistoriske miljøene i Norden planlegger en nordisk konferanse om avvikling av partipressen i de nordiske land. Konferansen finner sted i Dansk mediemuseum i Odense. Dato kunngjøres senere.

Programmet vil bestå av  en invitert innleder fra hvert av de fem nordiske landene. I tillegg ønsker vi bidrag fra interesserte forskere fra alle de nordiske land som kan belyse forhold som:

- Hva førte til sammenbrudd i partipressen i de enkelte land?

- Langsiktige og varige spor etter partipressen i det nåværende mediebildet.

- Teknologiske, politiske og økonomiske forklaringer på overgang fra partipresse til en konsernstyrt presse.

- Profesjonsorganisering og journalistrolle før og etter partipressen.

- Hvilken betydning har avvikling av partipressen hatt for journalistikken.

Det kan helt sikkert også tenkes andre problemstillinger og temaer. Vi ønsker innsendte forslag i form av abstract på 2-300 ord innen 1. juni 2012.

Det tas sikte på å få utgitt et publikasjon i etterkant av konferansen.

Forslag til papers eller spørsmål om konferansen kan rettes til:

Ervin Nilsen, Direktør for Dansk mediemuseum, epost: ervin.nielsen@brandts.dk

Lars-Åke Engblom, Leder i Svensk Pressehistorisk Förening, epost: Lars-Ake.Engblom@hlk.hj.se

Rune Ottosen, Leder i Norsk Pressehistorisk Forening, epost:  rune.ottosen@hioa.no

Året som ligger foran oss vil bringe nye utfordringer for oss alle. For Norsk medieforskerlag vil det blant annet innebære en diskusjon i løpet av våren om publiseringsutfordringer for Norsk medietidsskrift i en tid da økonomiske støtteordninger strammes inn, og mange vitenskapelige tidsskrift går over til elektroniske publiseringsløsninger. Samtidig er det mye som tilsier at forskning utført for offentlige midler også bør være tilgjengelig for andre enn en relativt liten gruppe forskerkolleger. De mange ulike prinsipielle og praktiske sidene ved denne saken skal vi diskutere grundig i tiden framover, og vi kommer tilbake med mer informasjon om kort tid.

Høstens store begivenhet 2012 er vår faste medieforskerkonferanse, som denne gang arrangeres fra 17. – 19. oktober i Kristiansand. Temaet vil være ”Medienes virkelighetsbilder: nye medier – nye prosesser – nye tekster”. Følg med utover våren her på hjemmesiden og på Facebook for mer informasjon om konferansen, frister for påmelding og innsending av abstracts.

Nå inviterer vi alle medlemmene til å foreslå nye arbeidsgrupper til denne konferansen. Mye av konferansens verdi ligger i det at forskere kan legge fram eget arbeid i mindre grupper, og få kvalifisert tilbakemelding fra andre konferansedeltakere. Publiseringsplaner, ideer til nye forskningsprosjekt osv. kan også diskuteres i disse mindre gruppene der deltakerne deler forskningsinteresser. Konferansens gruppestruktur har eksistert i noen år, og tiden er moden for å introdusere nye grupper. Vi ønsker derfor begrunnede forslag til nye grupper som kan supplere de som allerede eksisterer.

En oversikt over de eksisterende gruppene finnes her.

En kort begrunnelse for opprettelse av nye arbeidsgrupper, forslag til gruppebeskrivelse og forslag til hvem som kan lede gruppen, sendes til Norsk medieforskerlags styre, ved Hilde Arntsen, innen 10. februar 2012.

Vi ser fram til flere gode forslag, og til videre samarbeid i året framover.

Vennlig hilsen

Hilde Arntsen

Leder, Norsk medieforskerlag

—

Begrunnet forslag til nye arbeidsgrupper, gruppebeskrivelse, og forslag til gruppeledere sendes innen 10.2.2012 til Medieforskerlagets styre, ved Hilde Arntsen: Hilde.Arntsen [at] infomedia.uib.no

En oversikt over eksisterende arbeidsgrupper

Konferanseinformasjon